Uhyret i Kråskardvannet

Kategorisert som Historier fra yttersia
Pilot: Per Tore Uteng. Flyfoto Nordre Kattfjord Foto: Turid W. Uteng

Gamle historier hentet fra avisen Kattfjord-Nytt

Denne fortellingen fikk vi året 2001, fra Hans B. Jensen. Avisen fikk mange flotte sagn og fortellinger fra Hans.

Først noen geografiske opplysninger til folk som ikke er så godt kjent i området

Kråskardalsvatnet ligg nederst i dalen som vatnet har navnet sitt etter. Vatnet er ikke så veldig stort, men det er ganske djupt. Når man kommer kjørende innover langs Vasstrandvegen på nordsia av Kattfjorden, får man Kråskardalen på venstre hand når man kommer til Nordfjordbotn. Det er bare 15-20 minutters makelig gange fra vegen der og opp til vassenden.

Pilot: Per Tore Kråskarddalen med Kråskarvannene Foto: Turid W. Uteng

Dalen strekker seg fra Kattfjorden og heilt over til Krokskaret (Kvalvika) i Ersfjorden. Det er forresten to litt mindre vatn lenger inne i dalen, men dem skal vi ikke konsentrere oss om her.

Historien om Sigurd

For nokså mange år siden, omkring 1. Verdenskrig, bodde det en ung mann i Nordfjorden som hette Sigurd Moaksen. Han flytta seinere til Sommarøya sammen med den øvrige familien.

En sommer var han med et sildnotbruk som dreiv fiske i Ersfjorden. En lørdag hadde båtene lagt seg for anker ved Krokskaret, og det blei lite å ta seg til. Sigurd var nemlig en aktiv kar, og han mente det ville bli kjedelig å ligge uvirksom der i helga. Han fikk da den lyse ideen at han skulle gå gjennom dalen og heim til Nordfjorden en tur. Han fikk en kamerat med seg, og de la i vei på raske bein oppover lia og sørover gjennom dalen.

Da de kom til Kråskardalsvatnet, satte de seg ned for å ta en god kvil før den siste etappen heim til bygda. Været var fint, det anga friskt fra bjørkeskogen, sola skein i fjellsidene, og vassflata lå stille som et speil. Det var bare en og annen fisk som vaka. Karene satt derfor og nøt sommerens skjønnhet og stillhet i fulle drag.

Men så, med ett hender noe dramatisk og spennende.

Det tar plutselig til å bli uro et stykke ute på vatnet, det høres en brusende lyd, og det kommer kraftige luftbobler opp.

Tegning: Jorun Brattsti

Ikke så lenge etter viser et fryktelig monster seg, det ruver nesten som kvelvet på en båt, og det virker som om det kommer i mot guttene.

Tegning: Jorun Brattsti

Da tok skrekken Sigurd og kameraten. De la av gårde med ”føttene på nakken” langs vasskanten uten å se seg tilbake og videre ned gjennom blautmyrene så vatn og gjørme fauk omkring dem. Først da de var kommet nesten ned til sjøen, stoppa de, svette, andpustne og segneferdige av anstrengelsene.

Tegning: Jorun Brattsti

Redde og oppskaka kom de så til bygds og fortalte om sin forferdelige opplevelse. Vi kan tenke oss at mange, og særlig barn, lytta til denne eventyrlige historia med forskrekka ansikt og store øyne.

Jeg tror ikke at de to dro tilbake samme vegen dagen etter, jeg synes nemmelig å ha blitt fortalt at de lånte en båt og rodde tilbake til Ersfjorden. Opplevelsen karene hadde hatt, kan vi tenke oss gikk som en løpeild gjennom Kattfjordbygda, og det var nok få som helt uten frykt nærma seg Kråskardalsvatnet de nærmeste åra etterpå. 

Min barndoms dal

Jeg kan vel si at Kråskardalen på en måte ble min barndoms dal. Før i tida i alle fall kunne en nemmelig få brukbart med fin, feit fjellrøye på stang i vatnet. Som barn og ungdom var jeg derfor mange ganger der på fisking sammen med kamerater, men også aleine. Det hendte også noen ganger at vi overnatta i telt der. Imidlertid opplevde en heldigvis aldri å se noe monster, bare noen røyer som vaka og lagde ringer i vassflata. Heller ikke har jeg noen gang hørt om at andre har observert noe mystisk ute i vatnet.

Dersom det imidlertid skulle være noen personer som har sett noe uforklarlig ute i vatnet, ber jeg dem vennligst om å kontakte undertegnede.

Hva var det så de to guttene hadde sett? Eller var det de fortalte bare løgn og forbannet dikt?

Nei, jeg tror ikke det, for det var visstnok ærlige og skikkelige karer begge to.

Det kunne jo være at det var en rein som kom svømmende, det kan se litt underlig ut i et fjellvatn. Men helst var det kanskje et uvanlig naturfenomen guttene var vitne til…

Vitenskapsfolk forklarer det nemlig slik at det gjennom lang tid kan foregå en gjæringsprosess og gassdannelse i botnslammet. Dette kan til slutt føre til at det blir en slags eksplosjon som sammen med råttent lauv og annet rask danner en bølge på vassflata som kan ligne på et levende vesen. Det kunne være noe slikt karene opplevde.

Vel, man veit ikke, kanskje ligger det et monster og sover en slags Tornerosesøvn under botnslammet, og viser seg bare meget sjelden. Hvis så er tilfelle, kan jo Kråskardalsvatnet med tida bli nesten like berømt som innsjøen Loch Ness i Skottland, eller andre innsjøer og vatn der det går rykter om at det er sett underlige skapninger.

Derfor, ta et kamera med deg hvis du går til dette vatnet, en kan jo aldri vite når utysket dukker opp igjen.