Nissenes tanker om bygging av vindmøller

Jule-eventyr-1 Desember 2002

Nå er julen like rundt hjørnet. Hvert år i desember skrev Sofie Bakke et juleeventyr til avisa Kattfjord-Nytt. Det var alltid koselig og artig å lese disse historiene både for unge og gamle. Jeg fant frem denne fortellingen fra desember 2002 og fikk lyst til å dele den med dere.

Deler noen (fly)-bilder fra en del av fjellet i Kattfjorden, tatt i 2018. Og “jeg forstår godt skognissene i juleeventyret sin frustrasjon og tristhet”.

Mor Sofies nisse-eventyr fra 2002

Tenging av Jorun Brattsti – Desember 2002

OBS !!!!!!!
Det innkalles herved til ekstra fjellmøte i nissehuset i Greipstaddalen den 30. november 2002, kl. 18:00. Vennlig hilsen Ordfører Klubbe.

Denne beskjeden var å finne på alle fjellknauser fra Kvitfjellet til Vasstinden. Gamle krokryggede Aron som var ute og samlet reinlav på barflekkene ble var plakaten, leste og kremtet. Dette må være alvorlig, man trommer ikke sammen nissene til møte i denne kjempetravle førjulstiden ellers, tenkte han. Han der Klubbe er sannelig en handlingens nisse. En fornem nisse, men så er han jo oppvokst i Holmenkollen og har gått på flere nisseskoler.

Klubbe var blitt kjent med Pia, datter til Rødfjellnissen, på et seminar i Rondane. Nå var de gift og bosatt i Bogdalen. Aron klødde seg i skjegget, og respekten for ordføreren sto å lese i ansiktet hans. Dette møtet, det skulle han på hvis gikta ikke ble verre.

Budskapet var tydeligvis godt kjent, for da dagen kom strømmet det til med store og små nisser. Snart var det helt fullt i nissehuset. Ordfører Klubbe steg opp på talerstolen, ei stor steinhelle, og kremtet.

Tegning: Jorun Brattsti – Desember 2002

– Velkommen, velkommen, til dere alle både store og små. Skal hilse fra Vasstindnissen. Han kunne dessverre ikke komme på grunn av det dårlige sledeføret, men han er orientert om hva møtet gjelder. Så til saken: Har dere hørt om det fryktelige som skal ramme fjellet vårt?

– Noen dumme mennesker har planlagt å bygge en masse vindmøller på Kvitfjellet. Ja, kanskje så mange som 1000 stykker. Dette fikk jeg høre for tre uker siden, da jeg var på besøk hos Buviknissen. Han hadde lyttet til noen mennesker som gikk forbi huset hans på vei opp til fjellet, og klarte å rappe til seg noen tegninger som lå på en stein mens de så seg rundt og pekte i alle retninger. Disse har han studert, og nå er han helt fortvilet.

– Det viser seg at de skal bygge vei opp fra Buvika, og den blir å gå rett gjennom huset til han og familien. Det skal også bygges vei opp gjennom Sørfjorddalen og opp til en stasjon opp på fjellet. Det blir stor trafikk hele året. Tenk på dyre- og fuglelivet her. Reinene våre som er livredde for rype- og elgjegerne, og sauene som beiter om sommeren får aldri ro. Ja, stakkars sauene til Erik og Oddmar, nå blir de redde, Kattebergnissen hørtes sint ut. Enn Arild sine kom det fra Bognissen. Er det ikke like mye Gunvor, Ragnhild og Ingebjørg sine sauer, peip ho rødstrømpen fra Kvalnesaksla.

Ordfører Klubbe dro på smilet og sa med myndig røst:

– Vi må stå sammen og ikke begynne å krangle. Både vi nisser, og dyr blir alle like utsatt for bråk og larm. Tenk dere den leven det blir av mange vindmøller. Svitsj, svitsj, svitsj hele døgnet. Det blir jo umulig å bo på Kvitfjellet og i nærheten. No må vi legge en slagplan. Vi må gjøre hva vi kan for å skremme og plage dem. Det er vårt fjell og her vil vi og dyra leve i fred.

Et enstemmig kor av JA, kom det fra alle gammelnissene. De yngre var visst ikke helt enige. Her fornemmet de ei kjempespennende tid framover, med mye liv. «Rai, rai, no blir det liv». Rampenissen på Sandhauen kunne ikke dy seg. Som fan av DDE, syntes han strofen passet godt. Han fikk drepende blikk fra faren. Det ble stilt.

Er det noen som har forslag om hva vi skal gjøre? Ordfører Klubbe så opp fra papirene sine. 

– Husk at vi må jobbe om natta når menneskene tar fri. Dette passet ungnissene godt, nå var de med. Her skal det bli skikkelige nissestreker som ingen har sett maken til, hvisket de til hverandre. Jeg skal ta kontakt med en nissevenn som bor på Tverrfjellet. Han er sterk og har verktøy som vi kan få bruk for, og han vil sikkert hjelpe oss. Vi må nå prøve å skrive opp noen forslag.

Tegning: Jorun Bra- ttsti Desember 2002

– Kan du Pia komme frem her og skrive?  Klubbe var stolt av kjerringa si, og ville fremheve hvor flink hun var som sekretær. Pia kom frem, rød i kinnene. Tok opp den store neverplata og krittet og var klar. Forslagene var mange. Ingen mangel på kreativitet.

Klubbe hostet og sa:

  • Punkt 1.  Vi kan grave av veiene
  • Punkt 2.  Nissebarna gjemmer verktøy
  • Punkt 3.  Sage av kabler
  • Punkt 4.  Gammelnissene rapper sprengstoff og gjemmer det
  • Punkt 5.  Klippe ledninger på bulldosere og gravemaskiner
  • Punkt 6.  Nissekjerringene kan lage plakater og sette opp der veiene skal gå

Nytter ikke dette, så kan vi som siste utvei grave ned gamle ting som vi må lure til oss fra fjøs og naust. Når det er gjort ringer vi anonymt til Tromsø Museum og ber dem komme ut og se. Da tenker jeg det blir fart i sakene, ser for meg oppslagene i avisene:

«Arbeidet med Vindmølleparken i Kvitfjellet stoppes av Riksantikvaren. Funn av gammel bosetting».

Tegning: Jorun Brattsti – Desember 2002

Ordfører Klubbe rettet seg opp, og så utover forsamlinga. Tydelig stolt.

– Husk, når dette er over, er det slutt med fantestrekene. Nå skal vi ha ei koselig jul alle sammen og ikke tenke på denne elendigheta. Etter nyttår skal vi ha et nytt møte. Da skal vi ha alt klart til ødeleggerne kommer.

Takk for at dere tok dere tid til å komme hit i kveld!

GOD JUL!

Resultatet ble til slutt 47 monster-møller på Kvitfjellet og 20 monster-møllet på Rødfjellet. Vindmøllene har en rotordiameter på 130 meter og en navhøyde på 85 meter. En vindmølle har en kapasitet på 4,2 megawatt.

Dessverre klarte ikke alle nissene med sine “rampestreker” i eventyret til Sofie Bakke å stanse denne triste miljøforbrytelsen mot naturen, mot dyr, fugler og oss som lever her.

Da gjenstår det bare å ønske alle Kattfjord-Nytt sine lesere en

God og fredfylt Julefeiring!