Håja

Kategorisert som Historier fra yttersia

I dag få du lære litt mer om Håja. Håja er den store steinblokka som ligger i havet utafor Kattfjord, vest for Kvaløya og Sessøya. 

Håja er et yndet fotomotiv, og også jeg har tatt noen bilder av den opp gjennom årene.  Her ser vi denne steinkolossen i fugleperspektiv, bildet er tatt fra fly for noen år siden, på en tur med min ektemann Per Tore.

Håja i fugleperspektiv. Foto: Turid Utteng
Håja i fugleperspektiv

Ishavskatedralen

De fleste har hørt om Håja, blant annet fordi det sies at den var inspirasjonen til arkitekt Jan Inge Hovig da han tegnet Ishavskatedralen. Byggearbeidet ble påbegynt 1. april i 1964, og kirken ble vigslet 19. desember 1965.

Formidabel utsikt

Sommeren 2019 fikk jeg meg endelig en tur sammen med min søster Gretha til toppen av Håja, (486 moh). Bildet viser panoramautsikten fra toppen. Et formidabelt øyeblikk, som må oppleves. For oss tok hele turen godt og vel 3 timer, hurtigbåt fra Sommarøy og ut til Håja, gå opp til toppen/ned og så ble vi hentet i båt hjem igjen.

Formidabel utsikt fra Håja og sørover
Midt i bildet ligger Angstauren, og peker inn mot Kattfjorden. Til venstre for den ser vi Bremnestinden, og Vasstinden. Til høyre for den ligger Tussøy, Sommarøy og Hillesøy. Senjafjellene i horisonten.

Grunnen til at jeg trekker frem Håja, er at jeg for noen år tilbake kom over en gammel historie. Jeg synes den passer godt inn i Kattfjord-Nytt’s tidligere verden. Denne her skriver seg tilbake til året 1801, og «Gann» er også en viktig del av historien.

Robåter var framkomstmiddelet

I 1801 er det robåter som er fremkomstmiddelet på sjøen. Derfor legger jeg ved et kart som viser den distansen som ble tilbakelagt, når de la ut på rotur fra Sjånes/Sjøtun inne i Sørfjorden og ut til Håjanipa for å sanke egg. Håja var nemlig et stort fuglefjell i gamle dager. Den stiplede linjen markerer ruta.

Kartutsnitt fra Kvaløya. Stiplet linje viser ruten  fra Sjøtun til  Håja
Stiplet linje viser ruten fra Sjøtun til Håja

Jeg har blitt fortalt at strekningen fra Sjånes og ut til Håjanipa er det ca. 10 nautiske mil. En tur ut dit med dagens båter/motorer, er unnagjort på 30 – 40 min. Skal man derimot ro denne strekningen tenker jeg turen må ta minst 5-6 timer, bare den ene vegen. 

Håja, 20. juni 1801

Min flinke medhjelper Jorun Brattsti, har som alltid tidligere også denne gangen, laget flotte tegninger til historien. 

Bosettere på Sjånes

I boken, «Kulturbilder fra gamle Hillesøy» fant jeg ut at en av de første bosettere på Sjånes var Nils Nilsen fra ei folketelling i 1769, han døde i 1795, 82 år gammel.

Se også: Kulturbilder fra gamle Hillesøy II

Den neste som bygslet, (jordleie) Sjånes var samen Nils Larsen Kurrak. Han var opprinnelig flyttsame, og hadde rein på Kvaløya. Han var født i 1739, og gift med Karen Nilsdatter. Etter ei telling i 1801 viser den at de hadde sønnen, Lars på 20 år, og døtrene Elen og Sara.

Robåten var datidens framkomstmiddel. Tegning: Jorun Brattsti
Tegning: Jorun Brattsti

Sanking av sjøfuglegg på øya

Den 20. juni 1801, rodde Nils, da 62 år, og sønnen Lars på 20 år, utover til Håja for å sanke sjøfuglegg. Tradisjonen forteller at i fortida var Håjanipa et stort fuglefjell, hvor tusener av alker, lomvier, lundefugler og måkearter hekket.

Fugleegg sankes på Håja. Tegning: Jorun Brattsti
Tegning: Jorun Brattsti

Gutten klatret opp i fjellveggen, og faren lå under med båten og tok imot fangsten som Lars firte ned i et spann. 

Men så glei gutten utenfor, eller torva løsnet på berghylla, så han kom stupende ned og knuste hodet i fjellfoten, tett ved der faren satt. Nils Larsen Kurrak tok sønnens lik i båten. 

Så reiste han seg opp og «forbannet» fjellet; “Nå skal ingen flere «rape» i Håjanipa.

Rape” er et gammelt dialektord som betyr å falle eller skli sidelengs ned fjellsiden

Håjanipa er den lille "foten" nede til venstre
Håjanipa er den lille “foten” nede til venstre

Så rodde han heim med sitt sørgelige resultat etter turen.

All fugl rømte fra Håjanipa

Historien forteller at fra den dagen rømte all fugl fra Nipa, og slo seg ned i Krykjekollen innerst på øya, Da det ikke var mer egg å sanke, hadde ingen andre noe å klatre etter, og det «rapet» ingen flere i fjellet. Historien forteller at Lars Kurrak var den 29. personen som slo seg i hjel i Håjanipa. 

Håjas historie opp gjennom århundrene

Navnet Håja betyr «den høge øy». Øya har en høy loddrett fjellvegg og den har altså gitt øya sitt navn. Det er bare på østsiden av øya som det er noe flatland rundt en bukt som gir en ganske god havn. Håja er 6-7 kilometer i omkrets og fjellveggen er 486 meter høy. Den vises på lang avstand der den stikker opp av havet.

Bosetting og kirkehus på Håja

Det har bodd folk på Håja i veldig lang tid tilbake. Lenge før man kan finne skriftlige kilder som forteller om det. Øya har trolig vært et sentralt sted på kysten fra 11-1200 tallet. Øya har trolig også vært en del av varslingssystemet med bauner, vetter og varder. Det finnes sagn som sier at det har vært kirkehus på Håja. Det påstås at det er funne bein, og her finnes også en langstrakt steinsamling, nord-syd. Det er også et par plasser som heter «Kirkevollbergan» og «Kirkevollen». Det har videre blitt fortalt at rundt år 1200 skal 6 munker fra Trondenes kirke ha seilt nordover og gått i land på Håja og der bygget et kapell.

I år 1521 nevnes Håja i regnskapsbøkene for første gang. Allerede da skal det ha bodd rundt 20 personer på øya. Så har det bodd 3-4 familier på øya hele tiden. I år 1533 hadde Engelbrektsson en avgift til alle som drev med fiske fra Håja. Dette kan tyde på at Håja var underlagt bispestolen. Håja tilhørte kongen 1666.

Fiskeforretning

1896 ble det startet fiskeforretning på øya.1901 kjøpte Martin Pedersen, som da eide øya, bedriften og fortsatte driften med litt småhandel for fiskerne som hadde Håja som sin base. Det var 4-5 båtlag, for det meste fra Kattfjorden, som årlig var stasjonert på Håja. Siden det ikke var noen rorbuer der så bodde de hos Martin og ho Hanna. I den her tiden hadde lokalbåten mer eller mindre fast anløp på Håja.

Avl på rødrev

Det er veldig værutsatt på Håja. I 1912 blåste salteriet på havet og eierne sluttet da med bedriften. Fiskerne som hadde Håja som rorvær måtte finne seg en annen plass. Så ble øya solgt til garver Eidisen og Frøsli i Tromsø, som startet med å avle rødrev. Dyra ville ikke formere seg som forventet så øya ble solgt, ennå en gang, men denne gang ble øya kjøpt av privatpersoner.

Og til sist sauehold

I begynnelsen av 1930–årene ble Håja kjøpt av Ludvik Jensen fra Meistervik. Man hadde ikke telefon på Håja, så hvis man måtte ha hjelp måtte man ro helt over til Gammelgård på Bjørnøya for å låne telefonen hos dem. Ludvik Jensen hadde cirka 70 sauer. 9. april 1940 gikk det et stort snøskred på Håja. Skredet tok fjøset, men Ludvik klarte å måke frem noen av dyrene i live etter en utrolig innsats. En annen gang var det et isras som tok med seg 20-30 sauer som var på beite på fjellet. Ludvik Jensen og familien flyttet fra øya i 1952 og dermed ble øya fraflyttet for godt.