Hei. Påskeferien i gang, og ny historie kommer her.
Koselig at Leif Bakke deler sine minner om sin oppvekst i Bogen/Sandneshamn og Sjøtun i Kattfjorden. Tusen takk Leif. Håper på at flere av dere der ute vil ta pennen fatt og skrive inn. Ønsker alle en flott påskefeiring.
Tekst av: Leif Bakke
Jeg ble for en stund siden utfordret av Turid i Kattfjord-Nytt om å dele en historie fra tider som har gått. Hvor vidt dette er en historie eller en selvbiografi er jeg ikke sikker på.
50-tallet
En fin barndom som de fleste, med foreldre fra den generasjonen som slet tungt for å komme i mål med å håndtere gjeld, og å forsørge sin familie. Slet tungt… ja, fordi mange av hjelpemidlene som i dag gjør hverdagen enklere ikke fantes på den tiden, eller dem hadde ikke råd til å skaffe seg det. Det være seg ombord i fiskebåten, eller på det lille gårdsbruket de hadde. Som barn ble man tidlig lært opp til å hjelpe til med det man klarte, og litt til. Uten vei ble alt landet med båt i fjære, slik som kull, mel og gjødsel.
Skolestart
På slutten av 50-tallet var tiden inne for å begynne på skolen, og fordi det ikke var veiforbindelse, ble vi internert og var som regel 14 dager på og 14 dager fri. Begynte på gammelskolen med Ella Kjær fra Tysfjorden som lærerinne. Bodde hos Johan Jørgensen, og hadde dermed kort skolevei.
På ettermiddagene var jeg og flere ofte nede på Mindekaia for å se på Vasstind som da var en fin båt for oss unge å studere, og det ga oss et lite avbrekk fra leksene. Vi var også flere som stadig tok det havarerte flyet nærmere i øyesyn.
Lurer forresten på hvor det ble av til slutt? Var også å kikket når dem bygde ny-skolen, og kan enda se for meg folkene nedi det store hullet der dem holdt på å legge ned rør og slike ting. Husker Johan Jørgensen, Jenvald Slettnes, Erling Moe og Erik Solvang og sikkert flere.
Når skolen var ferdig og ble tatt i bruk, (sept. 1958), bodde min bror og jeg hos Lovise og Halvdan Trondsen, så vi hadde kort vei her også. Husker godt Helga Solli som den første lærerinnen på ny-skolen, og hvordan hun tok vare på oss ved blant annet å tørke votter og slike ting på radiatorene i klasserommet.
Lokalbåten fra Tulleng ankom både Solli og Sjøtun
På ettermiddagene var det som regel å gå ut til Sjøtun for å se på lokalbåten som kom fra Tulleng etter å ha korrespondert med bussen der. Det var alltid interessant å se når den la til kai, så vi unger var først på Solli, og når båten gikk derifra sprang vi til Sjøtun, og rakk den akkurat der også. Rart å tenke på at «Saudafjord» på den tiden syntes å være en svær båt, til tross for at den «bare» var rundt 75 fot, men i ettertid ser jeg at det nok var det store hvite overbygget som bedro oss litt. Når jeg sier lokalbåten, var det som regel «Saudafjord og «Alda». Einar Nordbye hadde postekspedisjon, så når lokalbåten kom stimet det ofte til med folk som skulle hente posten. Jeg tok som regel med avisa når jeg gikk innover.
Aventisementet
En av de som ofte var der var Kåre Olufsen, og en gang snudde han seg mot meg og sa: «Hei du glunt, la mæ få se i aventisemanget». Jeg visste ikke hva et aventisement var, men regnet med at han mente avisa, og det var akkurat det han mente.
Husker også godt en annen artig sak, som når Leif Bakke noen ganger stoppet meg, vinket meg til seg og spurte hva jeg het. Når jeg sa jeg het Leif Bakke, svarte han: «Nei det kan du umulig heite, før det heite æ». Han syntes nok det var artig, mens jeg ikke helt visste hva jeg skulle svare.
Skolekamerater
Min beste skolekamerat og lekekamerat Odd Hansen og jeg, hadde stadig gåturer langs fjære for å planlegge hva vi skulle gjøre når vi kom hjem, og vi trøstet hverandre med at nå var det bare et par dager igjen så skulle vi hjem. Vi hadde det greit på skolen, og bodde hos snille folk, men vi lengtet ofte hjem allikevel. Min bror og jeg så dessverre lite til hverandre i disse skoleårene fordi aldersforskjellen gjorde at når jeg var på skolen, var han hjemme, og motsatt.
60- og 70-tallet
Utover på 60-tallet blir man noe mer til nytte, og var ofte med naboen med sildenot (landnot), både broder og jeg, når vi hadde fri fra skolen. Kornelius Kaspersen som dessverre bare hadde ei hand å hjelpe seg med, var snill og grei, og vi lærte ofte nye ting av han. Som regel ble det Nordfjorden hvor vi lå og lurte etter silda uti de små nattetimer.
Der traff vi også på en annen liten sjark som var fremmed for oss, men det viste seg at han skulle være hjelpebåt hvis det ble kasting og vi trengte en båt til. Når vi boret han og gikk om bord, husker jeg han begynte å prate samisk, eller noe som lignet. For han var det sikkert artig, men jeg syntes han virket litt mystisk og skummel med dette rare språket.
Men snart ble det klart at Roald Gundersen, (fra Synnøvejord), var en av oss og både snill og grei, men også en artig kar. Han ville bare tulle litt med oss.
Både Kornelius og kona var gode og hjelpsomme naboer, slik bygda var på den tiden. I dag klarer de fleste seg selv. Broder og jeg var ofte nede i fjære for å hjelpe han å sløye, når han hadde vært ute med sjarken, og tror han var glad for hjelpen. Etter skolegang ventet voksenlivet, og rett etter konfirmasjonen ble jeg med Stefanus Olufsen på Finnmarka med juksa.
Båten Rigmor
I Havøysund traff vi på Alfon Olsen som hadde sin nabo Magnus Brox med seg, og jeg husker Magnus ble så overrasket over å se meg der om bord. Men det ble ikke den helt store forretningen for oss.
Båten «Rigmor» var en del lekk og en plass måtte vi la den nesten felle tørr ved siden av ei kai slik at vi fikk drive inne en del nat. Når vi kom hjem, ble «Rigmor» fortøyd der den pleide å ligge, og den endte sine dager der på hjemplassen. Dette var våren 1965, og enda kan man se sylinderen og deler av motoren ligge i fjæra. En Bolinder på 40 eller 60 HK.
Fiskebruket i Sandneshamn
Hjemme (Bogen i Sandneshamn), var det som for de fleste unger og ungdommer å delta i slåtten / høya, og i tillegg var det å stille opp på fiskebruket når det kom beskjed om at seisnurpere var på vei for å levere. Det var ofte et yrende liv på fiskebruket i seisesongene, og arbeidsfolk strømmet til fra Tussøy, Vasstrand og Sjøtun.
Husker godt Erling Moe hadde ei vanlig spissa (robåt) med innenbordsmotor, og når dem var på vei til bruket og kom fram unna Oldervikneset, kunne vi tydelig høre at det var Erling som pratet til de han hadde med. Erling hadde klar og kraftig stemme, og måtte jo gi et visst volum for å overdøve innenbordsmotoren.
For meg ble det noen år på fiskebruket, og var bl.a. filetskjærer sammen med Hans Henrik, og faren hans Sigfred Bertheussen og Roald Gundersen. Etter seisesongene på sommeren, rodde det også flere garnbåter på vinteren, og fiskebrukets egen båt «Steinbakken» kom også til kai med blåkveitefangst som vi skar filet av.
Etter hvert ble også hybelhuset bygd, og satt opp av Halvdan Solvang, Sigfred Bertheussen og min far. Der ble det innkvartert arbeidere, og deriblant flotte jenter som absolutt var verdt å bli bedre kjent med. Det var en grei og kjærkommen arbeidsplass for bygdas folk. Men i dag er fiskebruket dessverre nedlagt for mange år siden, og man ser det naturlige forfallet gå sin gang.
Yrkesskole i Tromsø
I 70-72 gikk jeg på Tromsø Yrkesskole. Møtte min kone i denne tiden. Vi jobbet sammen på brillefabrikken «Nordlys Briller» 73-77. Dette var Norges eneste brillefabrikk, men ble dessverre nedlagt noen år etter at vi sluttet der.
Videre til Telemark
Vinteren 77 flyttet jeg sørover til Telemark. Husker ikke om jeg tok mor og far rundt halsen når vi kjørte? Var det kanskje ikke slik da, eller har jeg forsømt meg på en trist måte?
Takk for en fin tid hjemme i Kattfjord, og takk for meg.