Smak av litt norsk kulturarv på Ketil sin buss

Da jeg leste artikkelen i “ITromsø” 22.12.2022 fikk jeg veldig lyst til å dele med Kattfjord-Nytt sine lesere. Nå er den tilgjengelig for de som ikke har fått historien med seg tidligere.

Foto: Ronald Johansen i ITROMSO. LEFSEFEST: Her får passasjer Jacqueline de Rond (70) hjemmebakt lefse fra bussjåfør Ketil Nilsen (55). Hun er ikke den første eller den siste til å glede seg over Nilsens bakeferdigheter. 

Skal du ta bussen fra Sommerøya til Tromsø sentrum i nærmeste fremtid? Da må du spare plass til desserten, i hvert fall om det er Ketil Nilsen som sitter bak rattet. 

– Ta to! Sier bussjåfør Ketil Nilsen (55) til passasjer Jacqueline de Rond (70) i det han serverer henne lefser. Tar du bussen fra Sommarøya til Tromsø sentrum eller omvendt, kommer du nemlig ikke bare til byen med vondt i rumpa på grunn av humpete veier, men også mettet søtsug. Det sørger lefsebaker og bussjåfør Nilsen for. 

Jeg støper og forskaler lefsene mine

Nilsen, som holder til på Sjøun ute i Kattfjorden, fikk for åtte år siden en lapp i posten om det skulle bli avholdt lefsekurs i bygda. Først tenkte han at det gidder han i hvert fall ikke, men omsider fikk hans søster overtalt han til å bli med på lefsekurs. Og siden den gang har både søster, kolleger og passasjerer tjent godt på Nilsens bakekunnskaper. Hun hadde en baktanke, det vet jeg. Det ble lefser i julegave til søsteren min for å si det sånn, smiler Nilsen.

Før han ble bussjåfør jobbet han flere år i byggebransjen. Erfaringene gjort der tar han etter eget sigende med seg i lefsebakingen. Jeg var 16 år i byggebransjen og det har jeg tatt med meg i lefsebransjen.

Hva sier passasjerene dine når du serverer dem lefser? 

De er bare happy de, det har bare vært gode ord å få. 

Tar med lefsene til forhandlingsbordet

To ganger om dagen kjører han strekningen mellom kommunens urbane sentrum og “Yttersia”. Med seg har han alt fra faste daglige pendlere, skoleelever og i økende grad turister. Det er utrolig gøy for du blir etter hvert kjent med dem som du kjører daglig. 

 Er det sånn at skoleelevene du kjører har sluttet å ta med seg matpakke siden de vet at de får lefser av deg? 

Nei, nei. De skal ikke spise seg mett på lefser, vet du. For bussjåføren er det hans måte å bidra til å gjøre ar- beidsmiljøet og hverdagen for både kolleger og passasjerer litt bedre. Men han vedgår at også han har en baktanke bak gavmildheten. Jeg gjør det for å ha litt forhandlingsrom med tanke på ferier, forteller han med glimt i øyet. 

 Nytt reisetilbud på trappene?

På spørsmål om ikke en tur til Sommerøya med tilhørende hjemmebakte lefser burde selges som en opplevelsespakke hos Tide, ler Nilsen nok en gang, før han fortsetter: Jo, kanskje det. Selge det inn som en reiseopplevelse med litt norsk kulturarv? Turistene har jo ikke hørt om det før. Nilsen forteller at han gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag og har ikke annet et sekund siden han første gang satte seg i førersetet

Allsang i Oldervik 

Noen historier har det også blitt i løpet av de mange kilometerne han har lagt under seg. Helt i begynnelsen, da jeg enda var under opplæring ble det påpekt at man måtte gjøre seg vant til mikrofonen og hvordan stemmen din hørtes ut i den. Det tok Nilsen på alvor, og på en busstur ut til Oldervik benyttet han det han trodde var en tom buss til å teste systemet.

Jeg tenkte det var en gyllen mulighet. Det begynte med at jeg pratet litt i den, men det tok ikke lang tid før jeg sang for full hals. Helt til han hørte lyden av stoppknappen. Jeg sa til den stakkars ungdommen som hadde hørt på meg hele turen at «jeg trodde jeg var alene», og da sa han «ja, det hørte jeg», forteller han og bryter nok en gang ut i latter. 

Det er imidlertid ikke dagligkost at Ketil byr opp til konsert på sine bussturer. Men lefser, det er det en rimelig sjanse for at du blir servert om du tilfeldigvis skulle havne på hans buss. Det lover han. 

Artikkelen er sakset fra ITROMSO 22-12-2022, med tillatelse fra Jan Henning Nilsen

Skrevet av: Jarl Henning Nilsen foto: Ronald Johansen